AML innført i store deler av landet

Tilbydere, operativsystemeiere og nødetatene har nå innført AML etter initiativ fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), og løsningen er i drift over hele landet, med unntak av enkelte mottakssentraler/regioner.

Til nå har nødanrop fra mobiltelefon til nødnumrene 110, 112 og 113 blitt posisjonert ved hjelp av mobilnettbaserte løsninger. Denne posisjoneringen har vært viktig for nødetatene, men den er og har vært forbundet med stor grad av unøyaktighet, ofte flere kilometers unøyaktighet. Operasjonssentralene må derfor ofte bruke dyrbar tid i nødsamtalen til å finne ut hvor nødstilte er.

AML redder liv

– Dette er et viktig bidrag i å styrke nødetatenes evne til å hjelpe personer i nød. Rask responstid og nøyaktig stedsangivelse er essensielt. AML vil potensielt kunne redde liv. Etatene har allerede informert om tilfeller hvor AML-posisjon har vært viktig, sier direktør Pål Wien Espen i Nkom.

AML er en teknologi for posisjonering som kombinerer informasjonskilder som satellitt, WiFi-nettverk og basestasjoner for å få mest mulig nøyaktig posisjon.

– Dersom mobiltelefonen din har AML-funksjonalitet, trenger du ikke gjøre noe annet enn å ringe nødnummer på vanlig måte. AML vil automatisk starte opp når du ringer et av nødnumrene, forteller Espen, som henviser til Nkoms nettside for mer informasjon om hvilke mobiltelefoner som har denne funksjonen.

Nkom er i fortløpende dialog med relevante aktører for å få til en kontinuerlig forbedring av tjenesten. Det gjenstår også noe før potensialet i moderne håndsett og etatenes hendelseshåndteringsverktøy er fullt utnyttet.

Resultat av 5 års arbeid

Nkom har sammen med Helsedirektoratet, Politiets IKT-tjenester, Politidirektoratet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, Nasjonal Referansedatabase (NRDB) og mobilnetteierne arbeidet med mulighetene for forbedring av posisjonering av nødanrop i 5 år.

Nkom har også deltatt aktivt internasjonalt innen CEPT (The European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) i arbeidet med innføringen av AML i Norge. Det har også vært avgjørende å få på plass et rettsgrunnlag som setter klare rammer for denne type posisjonering av nødanrop på grunn av personvern. Innspill fra Datatilsynet har derfor vært viktige i prosessen.

AML i 21 europeiske land

Den Europeiske Nødnummerorganisasjonen (EENA)  har fremmet AML og tjenesten er nå aktiv i 21 europeiske land. Løsningen er spesifisert fra det europeiske standardiseringsorganet ETSI EMTEL ved tekniske rapport ETSI TR 103 393 og teknisk standard ETSI TS 103 625.

AML erstatter ikke mobilbasert posisjonering

AML erstatter ikke, men supplerer den gamle mobilnettbasert posisjonering av nødanrop. Dette skyldes at selv ved full AML-implementasjon eller tilsvarende, vil aldri 100 prosent av nødsamtalene være dekket. En rekke faktorer vil spille inn. Blant annet vil håndsettets alder og type kunne avgjøre om AML kan aktiviseres. Det vil for eksempel ikke være mulig å overføre posisjon fra svært gamle telefoner. Telefoner som ikke er smarttelefoner kan også være uten AML.

Posisjonering fra mobilnettet vil derfor fortsatt være relevant i flere år. Den nettverksbaserte posisjonen vil også kunne underbygge og forsterke tilliten til AML-posisjonen. De nye løsningene vil likevel for en økende andel nødanrop utgjøre en vesentlig forbedring i forhold til dagens situasjon.

AML-funksjonalitet aktiveres automatisk

Dersom AML-funksjonaliteten er tilgjengelig aktiveres den automatisk under nødanropet. Telefonene sender sin posisjon inn til NRDB, som så gjør denne tilgjengelig for nødmeldesentralenes kartsystemer. Dette skjer kun mens nødanropet er aktivt. Bruk av egne apper for å sende inn posisjon til nødmeldesentralene er derfor ikke lenger nødvendig, men apper kan også ha andre funksjoner.

Kontaktpersoner

For etatene og tilbydere kan spørsmål rettes til fagrepresentantene fra det tverretatlige samarbeidet som er etablert rundt AML og opprinnelsesmarkering, henholdsvis: