Elektronisk identifikasjon (eID)

eID er forkortelsen for elektronisk identifikasjon og brukes for identitetskontroll i elektroniske tjenester. En eID er viktig for å bekrefte at du er den du utgir deg for å være.

eID bidrar til et tryggere internett

Med et stadig mer digitalisert samfunn blir det viktigere å kunne identifisere og verifisere hvem personer er. Pålitelig elektronisk identifikasjon er helt avgjørende i denne sammenheng.

For å bruke digitale tjenester fra stat og kommune må du ha en eID.

ID-porten er en nasjonal innloggingsløsning til offentlige tjenester på internett, som tilbyr sikker innlogging ved bruk av eID. ID-porten blir driftet av Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).

Flere lover og forskrifter regulerer krav til elektronisk legitimasjon. Her kreves det en eID-ordning som oppfyller kravene i selvdeklarasjonsforskriften, og som er oppført på en publisert liste i henhold til § 13.

I Norge er det selvdeklarert seks ulike eID-ordninger: BankID, BankID på mobil, Buypass ID på smartkort, Buypass ID i mobil,  Commfides eID og MinID

Publisert liste av eID-ordninger

Nedenfor følger en liste over selvdeklarerte eID-ordninger med opplysninger om hvilke eID-nivåer som tilbyderne har selvdeklarert:

Hvordan selvdeklarere en eID?

Tilbydere av eID-ordninger skal etter selvdeklarasjonsordning sende inn skjema for melding om sine ordninger for elektronisk identifikasjon. Tilbydere erklærer ved melding at forskriftens krav er oppfylt for deklarerte sikkerhetsnivå «høyt», «betydelig» eller «lavt».

• Meldingsskjema – «høyt»
• Meldingsskjema – «betydelig»
• Meldingsskjema – «lavt»

Ny selvdeklarasjonsforskrift ble vedtatt 21. november 2019 og trådte i kraft samme dag. Formålet med selvdeklarasjonsforskriften er å øke tilliten til og bruken av elektroniske identifikasjonstjenester i Norge samt å legge til rette for grenseoverskridende bruk av elektronisk identifikasjon.

Forskriften er gitt med hjemmel i lov om elektroniske tillitstjenester § 2. Det er gitt en overgangsperiode på seks måneder (jf. forskriftens § 22), slik at selvdeklarasjonsforskriften av 21. november 2005 oppheves 21. mai 2020. Dette for å gi tilbydere av eID-ordninger tid til å tilpasse seg nye krav.

Forskriften gjelder for tilbydere som er etablert i Norge.

Formålet med selvdeklarasjonsforskriften er å definere sikkerhetsnivåer og tilsynsregime for elektroniske identifikasjonsordninger (eID-ordninger) og dermed øke tilliten til og bruken av elektroniske identifikasjonstjenester i Norge.

Forskriften skal også legge til rette for grenseoverskridende bruk av elektronisk identifikasjon, ved at selvdeklarerte eID-ordninger kan meldes til EU-kommisjonen og dermed omfattes av anerkjennelsesplikten i eIDAS-forordningen artikkel 6.

Nkom er utpekt som tilsynsorgan og eID-ordningene underlegges det norske tilsynsregimet i henhold til selvdeklarasjonsforskriften.

eID på tvers av Europa

eIDAS gjør det enklere for innehavere av eID fra andre EU/EØS-land å benytte norske offentlige nettjenester som bruker eIDAS-sikkerhetsnivået. Dette gjelder uavhengig av hvor personen fysisk oppholder seg.

Ved å gjenbruke den utenlandske eID, slipper en å skaffe seg et norsk elektronisk identitetsbevis for å benytte tjenestene. Tilsvarende får norske nettbrukere mulighet til å gjenbruke sin eID i andre EU/EØS-land.

eIDAS innfører en plikt for offentlige myndigheter til å anerkjenne meldte elektroniske identitetsbevis fra andre medlemsland.

Anerkjennelsesplikten gjelder kun dersom medlemsstaten for den aktuelle tjenesten bruker en eID på sikkerhetsnivå betydelig eller høy. I utgangspunktet er det et nasjonalt anliggende å beskrive hvilket nivå til en eID-løsning, og om det har et tilsvarende eIDAS-nivå. Det utenlandske identitetsbeviset må være på et sikkerhetsnivå som er like høyt eller høyere enn det nivået som kreves i den nasjonale tjenesten.

Anerkjennelsesplikten innebærer at eID-en skal anerkjennes som et bevis for identiteten til den innloggede på lik linje med andre identitetsbevis i samme sikkerhetsnivå.

Det er kun anerkjennelsen av autentiseringen som reguleres direkte av eIDAS.

Det er ingen plikt til å melde egne nasjonale eID-ordninger til EU-kommisjonen.

I Norge er Digitaliseringsdirektoratet utpekt som myndighet for å melde norske eID-ordninger overfor EU-kommisjonen.

Se liste over meldte eID-ordninger som er publisert på EU-kommisjonene nettside:

• Liste over meldte eID-ordninger – EU-kommisjon

Oversikt over registrerte tilbydere etter den gamle selvdeklarasjonsordningen

Eksterne lenker

• EU Trust Mark – Digital Single Market
• A digital Europe built on trust – ENISA guidelines on uptake of Qualified Trust Services
• Recommendations for QTSPs based on Standards - Technical guidelines on trust services
• Guidelines on Initiation of Qualified Trust Services
• Guidelines on Termination of Qualified Trust Services
• Conformity assessment of Trust Service Providers - Technical guidelines on trust services
• Commission Implementig Decision (EU) 2015/1505
• ETSI TS 319 612 v2.1.1